Lucia anno 2017

Lucia anno 2017

Luciafeiring er en førjulstradisjon som er sterkt forankret i både i barnehager og skoler.

I vår barnehage er det førskolebarna som går lucia for sine foreldre og til barna på de andre avdelingene. Vi tenker det er naturlig  i forhold til utvikling at de eldste barna går og de yngste ser på.

De fleste barnehager og skoler har funnet sin «oppskrift» på dagen. Det som ofte går igjen er sang, tog, lys, mørkt inne eller ute,blitsregn fra fotoapparat, hvite kapper, lussekatter og sosialt samvær.

Vi tenker at det har vært få endringer i luciatradisjonen i barnehagene. Kanskje er den eneste endringen at foreldre tar bilder eller film av Lucia-toget med mobil nå, isteden for fotoapparat? 

Hvordan kan vi anvende denne tradisjonen med fokus på barns medvirkning og troen på det kompetente barn? 

Refleksjon rundt lucia tradisjon :

Hva er barna opptatt av? 

Skal vi formidle historien til førskolebarna? 

Er barna opptatt av historien? 

Er dette først å fremst en « festdag»? 

Ønsker de fleste barn å gå først eller er det voksne som er opptatt av det?

Er det regler for hvordan toget skal være?

Har vi voksne en forstilling om hvordan lucia skal se ut? 

Hva har vi fokus på denne dagen, barna eller foreldre?

Er det en tradisjon vi bør ta vare på? 

Kan den få en ny utgave? 

 

Nye førskolebarn-nye tanker. 

Vi starter prosessen lucia anno 2017

Vi samtaler med barna og spør:

"Hvordan skal vårt luciatog være"? 

Dag 1

" Vi kan gå som en S, et-S-tog fordi Santa Lucia begynner på S", foreslår ett av barna. 

Samtalen dreier seg mot hvem som ønsker å gå  først i S-toget og etter håndsopprekning finner vi ut at 13 stykker har et ønske om det. 

Mange mener det  greit om vi går ved siden av hverandre og regner seg fram til at da må 7 gå bak, siden vi er 20 barn. En rekke som er lik  « alle mine killinger kom hjem»- rekken. 

En av 5 åringene meddeler at det er bare en som går først.

IMAGE.JPG

Dag 2: 

Vi tar opp samtalen om Lucia-toget. Ingen ønsker å gå i S form i dag. 

Ett av førskolebarna foreslår at vi kan gå i fem i'er. Ett annet barn regner seg fram til at da må vi ha fire rekker, med fem barn i hver rekke. 

Læringssyn: 

Vi ønsker at vi skal bli kjent med 13. desember gjennom dialog. 

Det er viktig for oss å ha fokus på hvordan    5 -åringen tolker lucia-feiringen på sitt utviklingsstadiet, med delaktighet, demokratiske prosesser, mangfold og meningsfull-het, innenfor ei gitt ramme.

Gjennom spørsmål og dialog tar vi valg sammen. Noen deler raskt sine tanker og meninger mens andre bruker lengre tid på denne prosessen. Noen står opp for sitt forslag mens andre kun meddeler sine tanker.

Noen har erfaring fra sin gamle barnehage, bøker, sang, TV mm. mens andre har lite erfaring med lucia-dagen fra før, 17 mai toget bringes opp som sammenligning. 

Førskolebarna skiller ikke på gutt eller jente i forhold til rekkefølgen i Lucia-toget. 

Dag 3

Vi benytter tegning som verktøy. 

Flere tegner opp sin forestilling om luciatoget. Alle som jobber ved arbeidsbordet tegner  fire i-rader og alle tegner fire først. En skriver den første bokstaven i navnet på alle i gruppa, for å vise rekkefølge i radene. 

Dag 4

Vi tar med tegningene som utgangspunkt for videre valg. Material blir tatt i bruk for å visualisere Lucia-toget. Alle setter forbokstaven på den plassen de ønsker. Ulike mennesker tar ulike valg. Vi som voksne kan relatere dette til når vi skal velge sete i flyet eller kinosalen, om den plassen vi hadde  ønsket oss er opptatt, velger vi en annen. Små mennesker finner løsninger og er kompetente.

 

IMG_1740.JPG
FullSizeRender.jpg
IMG_1777.JPG
FullSizeRender.jpg

Er alt slik det alltid har vært, skapes ingen bevegelse.  Vi tror det er viktig å reflektere rundt gammel barnehagetradisjon. Hva ønsker vi med en praksis som «bare er  sånn»? Gjennom å åpne opp for barns tanker  skapes gode prosseser hvor  språk, dialog, sang og matematikk er sentral i prosessen. Tidligere hadde de fleste norsk gran eller furu til juletre, men tradisjonene har endret seg. Nå brukes både dansk edelgran, trollhassel i vase og plast-tre, ikke bare grønt men hvit, rosa, lilla mm. Kanskje baker vi heller ikke alle syv sorter lenger? Vi tenker at tradisjoner også kan endres med samfunnsendringer forøvrig, noe holder vi fast ved, noe kan sees med nye øyne.

IMG_1782.JPG

Her er en av mange versjoner om Lucia:

Hvorfor feirer vi Lucia?

Luciadagen har blitt en del av førjulstradisjonene. En hyggelig dag, som egentlig har en trist historie.

Vi forbinder kanskje Lucia med deilig bakst, tente lys, barnestemmer og tog i hvitt. 13.desember har blitt en koselig dag for store og små, gjerne med frokost i barnehager og på skoler, med tog og sang.

Luciadagen har blitt en slags førjulsskikk, enda historien bak ikke er så hyggelig.

Den hellige Lucia led martyrdøden den 13. desember, rundt år 300.

Ble drept av ektemannen

Lucia ble født på Sicilia på 280-tallet. Sagnene om hva som skjedde med henne er mange, men hva som egentlig skjedde får vi nok aldri vite. Det som er sikkert, er at Luciadagen blir feiret for å hylle den unge kvinnen som led martyrdøden.

Den mest kjente historien er nok den som handler om da Gud hjalp Lucia.

Lucias mor var alvorlig syk og Lucia ba til Gud om å hjelpe moren. Ifølge sagnet skal Gud ha gjort moren frisk. Dette var i en tid da kristenforfølgelsen fant sted.

Lucias påtenkte ektemann mislikte kristendommen og beordret sin kommende brud drept da hun fortalte historien om moren.

Drapsforsøkene skal ha vært mange, før Lucia døde. Blant annet skal Lucia ha blitt forsøkt brent på bål, uten at flammene rørte henne.

Hun fikk også øynene stukket ut, og har derfor blitt kalt skytsengel for de blinde.

LES OGSÅ:Nå skal det bli jul i stua

Utbredt feiring

Etter Lucias død ble hun erklært helgen fordi hun ga gaver og penger til de fattige. Hun brukte sine og morens penger på dem som ikke hadde så mye. Det er hennes godhet hun ble kjent for.

Feiringen av Lucia har tradisjoner utenfor den katolske kirken tilbake til 1850-tallet. I Sverige ble Luciatoget holdt i 1927 for første gang.

Siden har nærliggende land fulgt feiringen, men i mindre grad.

I Stockholm holdes Lucia-konserter og flere av de store byene kårer sin egen Lucia. Det er også mer vanlig at voksne feirer Lucia i Sverige, enn her hjemme i Norge, hvor vi gjerne ser på det som barnas feiring.

For hvert år, når de hvitkledde barna med tente lys, synger og går i tog, da vet vi at julen nærmer seg.           http://vestaksenmagasin.no/  

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
Lucia 2017

Lucia 2017

Meny uke 50

Meny uke 50