Å gjøre inkluderende fellesskap

Å gjøre inkluderende fellesskap

I media leser vi til en stadighet om utfordringer i barnegrupper, både i barnehagen og i skolen.

Mennesker kommer til barnehagen og skolen med ulike utgangspunkt og erfaringer. 

En lærende organisasjon ønsker en gruppedynamikk som gir et godt klima for lek, læring og god utvikling for alle.  

Hva er et inkluderende fellesskap? 

Er forskjelligheter en styrke eller en svakhet i gruppa? 

Hvor går ballansen mellom tilpasning og å beholde sin egen identitet i et fellesskap? 

Hvem er rollemodeller? 

Hva påvirker barn? 

Er  relasjonsarbeidet nøkkelen til en god gruppedynamikk?  

Reflekterer vi voksne over hva som kan være en god inngang for relasjonsbygging? 

Har vi et repertoar av varierte innganger i møtene mellom ulike mennesker? 

Hvor går ballansen mellom gruppeledelse og medvirkning? 

Er det å stille krav og ha forventninger motstridende i forhold til medvirkning? 

Når definerer vi om en gruppe fungerer eller ikke? 

Har rommets atmosfære påvirkning på gruppa? 

Hva signaliserer barn når det blir uro?

Får de nok stimulering og variasjon i hverdagen? 

Er det å vokse opp i dagens samfunn mer komplekst enn før?  

Kan voksne overtolke problemstillinger som barnet selv ikke har oppdaget? 

Gir motstand i en gruppe demokratisk forståelse ? 

Praktiserer vi dialog til lydighet eller forståelse? 

Hvem skal stoppe en gruppes negative omtale og rykte? 

Kan veiledning være positivt?  

Selvsagt kan vi kjenne på at grupper i barnehagen er krevende i perioder og det er krevende arbeid. Vi som fagpersoner  reflekterer hele tiden over om det er noe vi som pedagoger kan gjøre annerledes og søker samarbeid med personalet på barnehagen, foreldrene og reflekterer om vi skal løfte det til andre faginnstanser.

Vårt fokus er å tilrettelegge  for å være i et felleskap, slik vårt samfunn er bygd opp. I barnehagen tilrettelegger vi for relasjonsbygging gjennom samtale, lek, læring og aktiviteter. 

Vi er opptatt av å ha et pedagosisk fokus med møteplasser som skaper god kommunikasjon og delingskultur.   Det kan være at flere  trenger ekstra støtte og vi synes det er viktig å mentalisere, respektere hverandre, stille spørsmål og benevne hverandres styrker, daglig i relasjonsarbeidet. Tydelige rammer og god struktur gir forutsigbarhet og trygghet slik at  lekeprosessene, de demokratiske prosessene og læringsprosessene blir i fokus. Og vi tenker at med mange mennesker sammen, er det naturlig med bevegelser og utfordringer.

Vi kan oppleve at enkeltindivid ikke fungerer i gruppa over kortere eller lengre perioder. Kriser i livet som skilsmisse, maktspill i gruppa , posisjonering i gruppa, fravær av omsorgspersoner, sykdom, misbruk, dødsfall i familien m.m. kan være årsaker. 

Barn fanger fort opp signaler når noe føles anneledes, og dette påvirker adferden. Stabilitet og grenser både hjemme og i barnehagen, blir særlig viktig i slike perioder. 

Vi tenker at likeverd i gruppa der alle er like viktig, er mobbeforebyggende. I store enheter, som barnehage og skole, er det en fordel med flere øyne som har et «profesjonelt blikk» på komplekse utfordringer.  

TID er et verktøy i seg selv i relasjonsarbeidet, både i barnehagen og hjemme. 

Foreldre kjenner barnet sitt best, vi kjenner kanskje barnet best i gruppa.

Vi tenker at forventninger til enkeltindividet må starte allerede i barnehagealder. Om barnet får gå med smukk til det er fire år, signaliserer vi kanskje misforstått medvirkning. Hvem sitt ansvar er det å få barnet på neste utviklingsnivå? Kan barnet ta ansvar for det selv? 

Hvordan rustes barnet til å møte verden? Er  det nødvendig «å stå i» ubehageligheter også i tidlig alder? Hva lærer barn av avledning som metode?

Hvordan vi jobber med enkeltindividet, er avgjørende allerede i barnehagealder for hvordan barnet tilpasser seg fellesskapet. 

Danning er en livslang prosess, alle trenger å føle medvirkning i hverdagen og  å bli forstått. Vårt samfunnsmandat  er å gi alle mulighet til å møte et demokratisk samfunn, det finnes ingen oppskrift i dette arbeidet.

image.jpg

« Forholde seg til en gruppe krever gode sosiale kunnskaper. Det krever å kunne utsette egne behov, det krever å bli trygg i et dynamisk miljø, det krever å forholde seg til et sett regler, det krever å forholde seg til faste rutiner, det krever å forholde seg til forskjellige mennesker, det krever forståelser for at demokratiet råder, det krever en del venting, det krever tålmodighet med andre, det krever å akseptere hverandres ulikheter, det krever å innse at det som er best for deg ikke nødvendigvis er best for alle andre, det krever å hilse velkommen til stadige nye medlemmer i gruppen, det krever kommunikasjon, det krever lydhørhet, det krever evnen til å handle autonomt, det krever å fremme egne behov, det krever å gjøre din stemme gjeldende, det krever at man stoler på andre og det krever at man kan spille på andre.

Alt dette kan barn lære seg!

 Å tilhøre en gruppe er for de fleste barn en berikelse. Barnet får bekreftelse på det de gjør, de får veiledning på hva som er rett og galt, de får lære seg å bli trygge på andre, de får speilet sin adferd i andre, de får lov til å bli en venn, og de får lov til å få en venn. Barn er kompetente!»

Livet i gruppe - barnehage.no                

Julekalender 2017

Julekalender 2017

Ski

Ski