Møteplass - en arena for læring

Møteplass - en arena for læring

 Vi oppdager stadig nye møteplasser. Her er 2-åringene ved et hull i gjerdet. De forteller om spøkelser i snøen, vottene sine som de har puttet i hullet og viser hvordan de prøver å finne løsninger på å få tak i vottene sine på den andre siden - først ved å ta hendene gjennom, men nei de ble for korte, så en pinne, men den blir også for kort. Vi går en runde på leting etter en lengre pinne som prøves, men nei, det blir vanskelig å få tak i votten. De prøver å gå til et annet hull, men "nei, votten e ikke her". Barna blir fokusert på en ny leik og "glemmer" votten, helt til hentetid og vi forteller pappaen om denne votten. 2-åringen blir med pappa utenfor gjerdet og sammen finner de votten i snøen.     Som voksen reflekterer vi over hvordan vi møter barnas samspill, hvordan de kommer frem til løsninger, hvordan vi viser vår interesse for det de driver med. Vi reflekterer over hvordan en leik, undring, problemløsning etc. kan holdes igang og vi reflekterer over når det er greit å avslutte.  Vi ser verdien av møteplassene og hva som kan skape gode læringsprosesser.  Vi tenker at 2-åringen skifter aktiviteter hyppig. Her greier de gjennom samspillet seg imellom å holde fokus over lengre tid.  Den voksne stiller spørsmål, viser interesse og avbryter ikke med f.eks, "nei, dokker må ikke kast vottan der", eller "forsiktig med pinnan".  Dette tenker vi kan gi barna en følelse  av at det de gjør er viktig.  Hva lærer barna her?   "At barn lærer, er udiskutabelt, men hva de lærer og hvordan de lærer  i en bestemt sammenheng, er det viktig at den voksne undersøker" (Margareta Õhman, Det viktigste er å få leke, s.185). Her er det ett barn som kaster votten sin gjennom hullet og prøver ulike metoder for å få tak i votten. Det andre barnet kaster seg med ved å hente pinner og prøve sammen. De iakttar hverandre og imiterer hverandre, de bruker språket som er i full utvikling, leter etter ord. De undersøker, eksperimenterer og utforsker. 

Vi oppdager stadig nye møteplasser. Her er 2-åringene ved et hull i gjerdet. De forteller om spøkelser i snøen, vottene sine som de har puttet i hullet og viser hvordan de prøver å finne løsninger på å få tak i vottene sine på den andre siden - først ved å ta hendene gjennom, men nei de ble for korte, så en pinne, men den blir også for kort. Vi går en runde på leting etter en lengre pinne som prøves, men nei, det blir vanskelig å få tak i votten. De prøver å gå til et annet hull, men "nei, votten e ikke her". Barna blir fokusert på en ny leik og "glemmer" votten, helt til hentetid og vi forteller pappaen om denne votten. 2-åringen blir med pappa utenfor gjerdet og sammen finner de votten i snøen.

 

Som voksen reflekterer vi over hvordan vi møter barnas samspill, hvordan de kommer frem til løsninger, hvordan vi viser vår interesse for det de driver med. Vi reflekterer over hvordan en leik, undring, problemløsning etc. kan holdes igang og vi reflekterer over når det er greit å avslutte.  Vi ser verdien av møteplassene og hva som kan skape gode læringsprosesser.

Vi tenker at 2-åringen skifter aktiviteter hyppig. Her greier de gjennom samspillet seg imellom å holde fokus over lengre tid.  Den voksne stiller spørsmål, viser interesse og avbryter ikke med f.eks, "nei, dokker må ikke kast vottan der", eller "forsiktig med pinnan".  Dette tenker vi kan gi barna en følelse  av at det de gjør er viktig.

Hva lærer barna her? 

"At barn lærer, er udiskutabelt, men hva de lærer og hvordan de lærer  i en bestemt sammenheng, er det viktig at den voksne undersøker" (Margareta Õhman, Det viktigste er å få leke, s.185). Her er det ett barn som kaster votten sin gjennom hullet og prøver ulike metoder for å få tak i votten. Det andre barnet kaster seg med ved å hente pinner og prøve sammen. De iakttar hverandre og imiterer hverandre, de bruker språket som er i full utvikling, leter etter ord. De undersøker, eksperimenterer og utforsker. 

IMG_1633.JPG
Advent- Åpen-Nyskapende-Samhandlende

Advent- Åpen-Nyskapende-Samhandlende

Lek i snøen

Lek i snøen