Ei skrivefortelling

Ei skrivefortelling

(Originalt postet 26.08.16)

Det kikkes på bilder av edderkopper og spindelvev på prosjektrommet, og det tegnes. 

Jeg sitter på Rakettrommet, og M på 3 år kommer inn.

«Æ e ferdig å tegn, æ har tegna sommeren, den e så fin. De ainneran tegne edderkoppa»

Jeg: «Du tegne ikke edderkopp, du da?»

M: « Æ tegna sommeren, æ kan itj tegn edderkopp»

Jeg: «Det kan ikke æ heller, men det har æ lyst å lær mæ.»

Hun kikker på meg , og jeg fortsetter: «Kanskje æ må sjå på bildet av edderkoppen og prøv å tegn likedan. Å det e itj sikkert æ får det te første gangen heller, men visst æ prøve mang ganga, så trur æ at æ får det te…»

M 3 år, sitter helt stille og kikker lenge ut i lufta med rynkete bryn, så titter hun bare på meg og reiser seg og går ut på prosjektrommet. Ei god stund etterpå får jeg se ei tegning av en edderkopp som M 3 år har laget.

I språkprosjektet har vi blant annet fokus på voksen rollen. Denne skrivefortellingen viser en lydhør  voksen som  stiller "det rette" spørsmålet i situasjonen.

Hva om den voksne hadde møtt barnet med ros for sommertegningen?

 Ville hun ha fortsatt å tegne den fine sommeren, fordi det var det hun følte hun mestret?

Ville barnet da ha prøvd å tegne en edderkopp?

Måten barnet ble møtt på i denne situasjonen var med på å motivere barnet til å tørre å prøve noe nytt og ukjent. På den måten kom hun et steg videre i tegneutviklingen.

Samtalen

Samtalen

Kulesklie

Kulesklie