I forkant, avverge, unngå?

(Originalt postet 09.03.17)

I ei barnegruppe, enten det er på barnehage eller i skolen, er det bevegelse. Det er normalt at det oppstår utfordringer i et fellesskap med mangfold.

Vi reflekterer over om vi voksne skal avverge, komme i forkant eller forutse enhver situasjon?

Skal vi tilpasse oss slik at situasjoner ikke oppstår?

Når er det viktig at vi er i forkant og når kan vi la barna selv få erfaring med å løse konflikter og få kjenne på motgang?

Vi tenker at det skjer læring i enhver utfordrende situasjon og det er viktig å ikke unngå dem. 
Interessekonflikter og maktspill oppstår nå og da mellom barna og trenger uro i barnegruppen å være noe negativ? 
Vi er opptatt av likeverdighet i samspillet,å respektere hverandre, å bruke det verbale verktøyet og å lytte til hverandre for å komme oss videre.

Vi ønsker at det skal være dynamikk i gruppa,det er ikke noe mål for oss med en hverdag uten konflikter. Vi tenker at forståelse heller enn lydighet er viktig og alle må få muligheten til å medvirke, sees på som likeverdige, ansvarliggjøres og slik få erfaring med forskjellige handlingsmønstre til livet.Barna er hovedaktør i relasjonene og erfaringer gjør at vi kan regulere og tilpasse oss i møte med andre.

Det er godt forankret i barnehagene at vi stopper situasjoner der barn har vært uenige. Nå tenker vi at det er danning til livet i slike enkeltepisoder.

Personalet i barnehagen skal selvfølgelig være der som aktiv medspiller eller som aktiv observatør.

Barna har sine egne tolkninger og teorier og må få erfaringer

med å håndtere sitt og andres reaksjonsmønster. 

Struktur til det beste for barnet

Karnevalsdagen

Karnevalsdagen