Surt - Søtt - Salt - Bittert - Umami

Surt - Søtt - Salt - Bittert - Umami

Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani og i barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan vi voksne møte dette?  

På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye  og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.

Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

IMG_1291.JPG2.JPG

Tilrettelegging, rom og måltid.         

Lave bord og stoler gjør barnet kompetent. Barna kan  dekke på, hente fat, kopper og bestikk, som de finner i barne-høyde i skuffer og skap på kjøkkenet

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.

Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill, dialog og tur-taking; "kan du sende meg osten", "takk", "jeg kan sende leverposteien"den her osten var god" osv. 

IMG_1293.JPG2.JPG
IMG_1295.JPG4.JPG

Dialogen under måltider handler ofte om mat og livet.

I miljøet på kjøkkenet bor det blant annet skinndyr og tall, noe som kan skape felles fokus når vi trenger det.

IMG_1296.JPG5.JPG

Bærekraftig

Som en lærende organisasjon  har vi i barnehagen reflektert over mat og neste generasjon.

Vi har valgt små fat, kopper, serveringsfat og mugger med tanke på at mindre mat blir kastet og at det gir mestringsfølelse å spise opp. 

Vi har to varmmåltid i uka og varierer mellom hjemmelagede retter med kjøtt, fisk eller grønnsaker. 

Når vi har brød eller rundstykker varierer vi mellom 3-4påleggssorter og har alltid grønnsaker til. 

På barnehagen prøver vi å ha dialog med foreldrene når det gjelder matpakke/ matmengde til hvert enkelt barn. Når vi vet at det kastes tonnevis med mat, tenker vi at dette er viktig. Hos oss har vi besluttet å ikke tilby yoghurt i barnehagen fordi emballasje gir enorme mengder med søppel, emballasjen må skylles, vi må ofte mate de minste, det er upraktisk på tur, metthetsfølelsen varer ikke så lenge og ofte blir den ikke spist opp. 

IMG_1298.JPG9.JPG

 Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.

En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til hva barnet liker og ønsker å spise og  det er vi voksne som vet hva næringsrik mat er. 

Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker.          Barnet oppfordres til å legge alt på fatet, vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring. Vi tenker at når barnet blir utfordret på mat, rustes det til livet. 

Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .

IMG_1297.JPG7.JPG

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem? 

IMG_1318.JPG

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

IMG_1733.JPG

 "Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse......"

........"Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse."

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra. 

IMG_3138.JPG

Skogen og steinrøysa som leikemiljø

Presentasjon

Presentasjon