Voksenrollen

Voksenrollen

Frokosten var over, og barna var i frilek før samlingsstund. For å introdusere et nytt materiale hentet vi et stort stykke med ull som vi la ut på gulvet. En voksen satte seg ned ved siden av for å observere barnas reaksjon. Et av barna hentet en kurv med dyr og satte den ned ved  ullen. Den voksne stoppet barnet og sa at dyrene ikke skulle være der. Med en gang etter at ordene kom ut innså den voksne hva hun hadde sagt og unnskyldte seg. Selvsagt skulle dyrene få være der.

IMG_9442.JPG

Denne praksisfortellingen resulterte i en lang refleksjon rundt voksenrollen. Vi begynte å reflektere hvorfor vi gjør det vi gjør. Er våre forventninger de samme som barns realitet? 

Etter å ha stoppet barnets initiativ ble leken ødelagt. Målet ved observasjonen var jo å se hvordan barna tok i mot det nye materialet. Ulla var udefinert, den lå utover gulvet klar for å bli utforsket av barna. Hva er det som gjør at vi stopper barna i deres uttrykksform? Er det fordi vi ubevisst har gjort oss opp en indre tanke om hvordan materialet skal brukes? Denne praksisfortellingen fikk oss til å tenke over om dette har skjedd eller skjer i andre situasjoner. Og det har det. I adventssamlingene la vi merke til at barna reiste seg opp under sangen. Vår spontane reaksjon var å sette dem ned igjen og si at "nå må dere sitte". Men etter å ha reflektert litt rundt dette så kom vi raskt fram til at det ble helt feil av oss. Hvorfor lot vi ikke barna få danse? Barna er tross alt kroppslige, og de uttrykker seg spontant og sanselig. Loris Malaguzzi sier at barn har 100 språk og at voksne frarøver de 99. Her var vi på vei til å gjøre nettopp dette. Derfor lot vi barna få uttrykke seg via dans under samlingene, og det gjorde noe med hele stemningen. Det startet med ett barn som reiste seg og var på vei til å danse. Vi så på hele kroppen til barnet at hun forventet å bli stoppet. Men da dette ikke skjedde kom det et stort smil og spontan latter. Noe som førte til at flere barn ønsket å danse. Plutselig ble det mye morsommere å ha sangsamlinger. Barna virket mer glad for å ha samling, og vi voksne følte at det var mer givende å ha samling. 

IMG_9074.JPG

Det å se på faste situasjoner og rutiner med "nye briller" er viktig for å kunne se situasjoner med et nytt blikk. Åpenhet for å reflektere rundt våre handlinger ser vi på som nødvendig for å ta skrittet videre. Kanskje er våre rutiner og samhandling med barna ikke slik som vi tenker? Vi ønsker barnas beste, men kanskje gjør vi ting ut i fra vårt beste og ut i fra hva som er lettest for oss. Derfor er det viktig å sette på seg de nye brillene nå og da for å sette spørsmålstegn rundt våre (ubevisste) handlinger. 

Menneske er mer enn kropp

Menneske er mer enn kropp

Lekens prosjekterende prosess

Lekens prosjekterende prosess