Hva skjer med papiret når det kommer i vann?

Hva skjer med papiret når det kommer i vann?

Vi startet med å ikke legge andre føringer enn at barna kan bruke det papiret vi har kastet, sammen med vannet.

Likevel kan vi stille oss noen spørsmål ift vår kunnskap: 

- Hvordan kan vi forberede oss?

- Hvilken kunnskap er det greit å ha om papir for å kunne stille undrende spørsmål? 

- Hvordan og når går vi videre i en prosess? 

- Hva vil vi se etter?

- Hvordan få tak i barnas tanker og utforskning?

 

I starten er vi aktive voksne på den måten at vi river papir sammen med barna, vi heller oppi vann og vi tilbyr ulike røreredskaper. 

Vi reflekterer over om dette blir for voksenstyrt og da begrenser barna og deres tilnærming til det nye.

 

Noen putter hele papirark oppi vannet, mens andre river papiret i biter og putter oppi. Noe av papiret er det malt på.  

 

IMG_9986.JPG
IMG_9974.JPG
IMG_9976.JPG
IMG_9978.JPG

«Vi lage mat» 


IMG_9983.JPG
IMG_9987.JPG

 «Vi må ha mer søppel»

IMG_9989.JPG
IMG_1237.JPG
IMG_1236.JPG

«Æ trur vi må bruk lim for at det ska bli papir» 

IMG_1239.JPG

Vi står fast i forhold til om papir er noe vi skal fortsette med. Tar med dokumentasjon på gruppemøte og reflekterer over om vi skal avslutte og følge nye og andre spor. 

Er barna ferdig med papirprosessen? 

Er barna fortsatt i prosessen? Spør de etter «papirsuppa» 

Vi opplever at flere av barna spør etter papirsuppa og tolker det derfor at barna ikke er ferdige. 

Er det vi voksne som i såfall legger det bort på grunn av at vi synes det er vanskelig å gå videre?

Er papir et materiale som kan sidestilles med for eksempel leire? Hvordan ser vi da på veien videre? 

Etter gruppemøtet bestemmer vi oss for å ta frem papirsuppa igjen. 

Så er vi igang igjen. Barn og voksne sitter ved bordet og river papir og vi opplever at barna snakker og forklarer ut ifra sine erfaringer; «vi må ha små bita», «vi må ha i varmt vann», «vi må rør».  

Denne gangen velger vi å tilføre farge. 

Ved å lene seg tilbake og være aktiv voksen på en annen måte, ser vi hvordan barna møter det nye selv, undrer seg sammen med vennene sine, kjenner på konsistens, hører på lyder, deler erfaringer, leker seg: «her e suppe te dæ», «æ lage en hest», «hør på splæsjelyden her da», «en elefant». Vi valgte dette fordi vi ville finne ut hva barna blir opptatt av, hva de snakker om, hvilke sanser de bruker, hvordan de på ulike måter tilnærmer seg det nye. Vi ser på dette som nærvær i en prosess der vi «lytter oss inn for å nærme oss måter å gå videre på.» (Strøm er sånn lys som skravler rundt!, Nina Aksnes Lundemo, s.19)

På denne måten tenker vi at barna selv blir driverne i en prosess.  

 

IMG_1633.JPG
FullSizeRender.jpg
Fortelling om påskeharen

Fortelling om påskeharen

Meny uke 17, 18 og 19

Meny uke 17, 18 og 19