Hva skjer med papiret når det kommer i vann?

Hva skjer med papiret når det kommer i vann?

We start by not adding other guides than children can use the paper we have thrown together with the water.

Likevel kan vi stille oss noen spørsmål til vår kunnskap: 

- Hvordan kan vi forberede oss?

- Hvilken kunnskap er det greit å ha om papir for å stille fantastiske spørsmål? 

- Hvordan og når går vi videre i en prosess? 

- Hva vil vi se etter?

- Hvordan får jeg tak i barnas tanker og utforskning?

 

I utgangspunktet er vi aktive voksne på den måten at vi lager papir sammen med barna, vi rettere oppover vannet, og vi tilbyr forskjellige røreverktøy. 

Vi reflekterer om dette blir voksen og deretter begrenser barna og deres tilnærming til det nye.

 

Noen legger hele papirark opp i vannet, mens andre river papir i biter og putter oppi. Noe av papiret er det malt på.  

 

IMG_9986.JPG
IMG_9974.JPG
IMG_9976.JPG
IMG_9978.JPG

«Vi lager mat» 


IMG_9983.JPG
IMG_9987.JPG

 «Vi må ha mer søppel»

IMG_9989.JPG
IMG_1237.JPG
IMG_1236.JPG

«Æ trur vi må bruke lim for at det skal bli papir» 

IMG_1239.JPG

Vi står fort i forhold til at papir er noe vi skal fortsette med. Tar med dokumentasjon på gruppemøte og reflekterer over om vi skal avslutte og følge nye og andre spor. 

Er barna ferdig med papirprosessen? 

Er barna fortsatt i prosessen? Spør de etter «papirsuppa» 

Vi opplever hos flere av barna spør etter papirsuppa og tolker derfor at barna ikke er ferdige. 

Er vi voksne som dette, forlater den bort fordi vi tror det er vanskelig å gå videre?

Er papir et materiale som kan sammenlignes med for eksempel leire? Hvordan ser vi da på veien videre? 

Etter gruppemøtet bestemmer vi oss for å få fram papiroppdateringen igjen. 

Så er vi igang igjen. Barn og voksne sitter ved bordet og river papir og vi opplever at barna snakker og forklarer ut fra sine erfaringer; «Vi må ha små biter», «vi må ha varmt vann», «vi må rør».  

Denne gangen velger vi å legge til farger. 

Ved å lene seg tilbake og være aktiv voksen på en annen måte, ser vi hvordan barna møter det nye selv, undrer seg sammen med vennene sine, kjenner på konsistens, hører på lyder, deler erfaringer, leker seg: «her e suppe te dæ», «æ lage en hest», «hør på splæsjelyden her da», «en elefant». Vi valgte dette fordi vi ville finne ut hva barna blir opptatt av, hva de snakker om, hvilke sanser de bruker, hvordan de på ulike måter tilnærmer seg det nye. Vi ser på dette som nærvær i en prosess der vi «lytter oss inn for å nærme oss måter å gå videre på.» (Strøm er sånn lys som skravler rundt!, Nina Aksnes Lundemo, s.19)

På denne måten tenker vi på barna selv blir driverne i en prosess.  

 

IMG_1633.JPG
FullSizeRender.jpg
Fortelling om påskeharen

Fortelling om påskeharen

Meny uke 17, 18 og 19

Meny uke 17, 18 og 19